Det diskuteres her i forummet hvilken tidspunkter som er dei beste tiden for trolling av laks eller sjøørret i havmiljø/fjordmiljø.

Hvis vi ser på deres skillte atferd, vandringer og spisevaner kansje det kan gi oss noen tips?

Sjøørret
er som Roger´n har påpeika veldig stedbunden til sin elv. D.v.s. at den ikke vandrer spesiellt langt. Ved mærkeforsøk på sjøørret
har man funnit ut at dei lengste vandringane var på 90-100 km fra hjemelva, men dette var meget uvanleg. Vanligst er noen km til ca, et par mil.

Sjøørretten vandrer ut og inn fjordsystemene litt etter årstid. Om vinteren vandrer den in til elvosen der den finner brakk eller ferskvann for å kunne "avsalte seg", men sanningen er at den får problemer med saltbalansen da havtemp. synker til 0°C eller lavere. Da kan en trolle i fjorden, i overlaten ner til ca 7-8m, fra januari til ut i februar-midten av mars ca, da den trekker ut hvis havtempen stiger. Senere på våren trekker den in for å spise fjæremakk som da gyter. Etter det blir det fiskdiett type brisling, sild, tobis, stingsild og forskjellige rekedyr. Da kan en trolle bare i overflaten med og uten blyat beite.
I S&F og M&R lever dei fleste av sjøørretene på kun fiskdiett. Da er det viktig å lokalisere beitesfisken på ekkoloddet og trolle i nærheten av disse stimene. Kan være på 2-15 m dybde ca. Om sommeren finner en ørreten på litt dypere vann og der vanntemp ligg på mellom 7-12°C. Vanligen lenger ut mot fjordåpningen der det kan finnes grynner, grund og odder. Trollingdybde da blir i skjiktet 5-20m ca litt avhengig av dybde til bunn og vanntemp. Prøv gjerne der det også
er litt strømt. På sensommeren-hausten er den meget sparsom i sin spiseartferd. Blir vanligvis meget smått hvis vanntemp er høg, i vert fall hvis man fisker etter s.k. gjytavandrere. Men, det finnes alltid fisk som er stor og som ikke skal gjyte og den er litt meir bitelysten. Den opphold seg også i nærhet til beitesfisken men litt dypere en gjytevandrerne

Med laksen derimot, er det en heilt annen historie.
Smolten og vinterstøyingen vandrer ut om våren. Fra april-mai til juni ca. Da møter dei gjytevandrarne som spist seg feite i nordsjøen og utenfor Grønland. Vandringslaksen (gjytevandrarne) har en viss hierarki, d.v.s. at den største kommer først.
Når laksen møter elvevannet så stanner den ikke opp for tilpasse seg vannet, den går som regel rakt på elva hvis vassføringen ikke er allt for liten. Hvis elva er meget lav i den tiden kan laksen vente i noe antall timer med å sige seg opp (går på flo sjø). Senere om våren/sommeren kan vassføringa være svert utslagsgjevende for om laksen går rakt på elva eller velger å vente. Det har faktisk hent jeg har fått brun laks i elva med små luslarver på huden vilket viser at den først vandret opp men senere vanrtet ut i fjorden igjenn p.g.a. allt for lav vassføring og fekk dermed nye lus festet på seg.
Det kan variere en hel del når det gjelld innvandringstidspunkt til Norske kysten geografisk og mellom vassdrag/stammene. Reint generellt kan man i vert fall si følgende:

Den største laksen, i regel ho-fisken på over 13 kg+++, kan alle reden komme til fjorden i april måned. I f.eks Etneelva på Vestlandet så startet fisket i elva førr i tiden 1. mai og da sto det alle reden nygott fisk i elven. Disse største individene er det ikke mange av slik at muligheten at få en på trolling er ytterst begrenset men, sjangsen finnes, spesiellt utenfor dei store elvane type Gaula, Orkla Stjørdal m.fl som har store populasjoner av laks.
Store beiten trollet med ikke allt for høy fart (2-3 kn ca) på mellom 3 og 10 m dybde hvis vannet fortsatt er kallt (<7°C) Elvevannet kan være mye lavere enn dette, kanske ner mot kun et fåtall grader C. En bør også prøve med brisling og flasher i dette litt "langsomme" fiske men, da må man trimme agnskallen til ikke å rotere som en propell i den farten. Låt isteden flasheren gjøre mesteparten av arbeidet med å få liv i agnfisken.

Lenger frem på våren-sommeren, midten av mai frem til begynnelsen av Juni begynner det skje ting. Da kommer dei største laksene som har ca 2-3 havår bak seg insigende i fjorden og det er da man skall være på plass med båten. Dette insig kullminerer ca en uke in i og ut juni måned med mindre s.k. mellomlaks, "mindre" individer på mellom 5-8 kg med kun 2 havår bak seg og dei er i flertall vanligvis. Da er det stor sjangse til at få kontakt med en og annen.
Her vill trolling med beiten i størrelse "normalbeiten" i høgre farter være utslagsgjevende, fra 3 opp til ca 5 kn, men litt avhengig av vanntemp. (>8°C) men, om kallere, bruk heller 3 kn (<8°C) Trollingdybde kan være 1-8m ca . Den høgare trollingfarten påkrevjer beiten for denne farten uansett det er med eller uten flashere eller dodgers. Ver nøye med å teste beitet i den rette farten innen du rigger for trolling så du er sikker på at beitet har "fin" gange.
Lenger ut på sommeren, fra juli til august preges insiget smålaksen, grilsen, terten, pjakken, svelen (kjært barn har mange navn), i tillegg til en og annen seint kommen mellomlaks. Hvis man troller i den tia så anbefalles farter i 4-5/6 kn for da pleier vannet å nærme seg badetemp. Trollingdybde kan være samme som for mellomlaks.
Frem på slutten av August kan det igjen dukke opp en del større hannlaks av grov kalliber. Dette er seint kommende individer og dei har tidsnød. Dei skal finne ho-fisken og slåss mot reden etablert elvefisk. Dette betyr at dei sjelden stopper i fjorden men, heller går rett på til trass for liten vassføring. Dei kan man dog få kontakt med ved trolling etter f.eks sjøørret i den tia.

Mye å halde rede på, hehehe
Skitt fiske.

Takk for en god og grundig oppdatering om laks og SØs liv og vandring Flodstrøm. Jeg skjønner jeg har mye og lære

Jeg har et par oppfølgingsspørsmål. Hva er laksens vandringsmønster når den kommer fra havet? Er de full guffe inn til elven eller siger den gradvis innover og tar noen pauser under veis? Jeg vet jo de drev med laksedorg utenfor feks Sotra, Fedje, Smøla, Bulandet etc. i gamle dager med til tider godt resultat. Stopper fiske opp her i en periode før den fortsatte innover i fjordene, eller må fisket times nøaktig slik at man er der når laksen passerer? All laks som skal feks inn i Sognefjorden passerer jo inn gjennom munningen så det tilsier vel ay område i og rund fjordmunningen burde være bra?
Når stopper fisken å spise på vei inn mot fjorden og elven? Regner med det er enklere å få beitene fisk til å hugge enn når de har startet å faste.

hei dessmo.

Vedr full guffe inn til elvemunningen så har dette litt med havtemp og vannstand i elva at gjøre.

Det som er spesiellt med den tidligt kommende laksen er at en ikke mærker det. pløtselig så er den bare der. Vill heller kalle "full guffe" for
"smygende guffe", hehehe Den siger in i relativt sakte mak og har ikke noe hast. Ved elva så virker det som at den kan stoppe opp men
bare for en kort periode. Der er den dog ikke fiskbar grunnet fiskesone elv/sjø er passert. Der, i estuariet/elvemunningen er det grunneigaren
som fisker (eller allmenta)

Det er ikke registrert noen lange oppholdstider i sjøen (eg. i fjorden) i tidlig vår/sommersesong.
I f.eks. Scotland konstaterte man at laks som kom fra havet ved +14°C bare gjekk rett opp i elva som ved forsøkene hadde en vanntemp på
bare + 2°C. Laksen stoppet ikke et sekund.

Men, det en skal være klar over er at hvis vannføringa i elven er meget lav så kan dette gjøre att selve elveentringen stopper opp i noen dager
eller til det kommer nytt vann. Dette kan gjøre den fangstbar for trollere i fjorden.

Da laksen starter vandringa frå beitesplassane så har den alla reden stoppet å spise ur selve matfatet. Den tar sikkert åt seg en del bytte under
veis men trulegtvis kun bytte som kommer i dess vei. men den responderer fortsatt kraftig på et bytte-stimuli.

Så lenge laksen opphold seg i selve sjøvannet så har den fortsatt en skapeleg bitevillighet, Større dess tidligere den siger in hvilket betyr
at den største laksen som siger in, også har størst bitevillighet. Truligtvis minker bitevilligheten grunnet endringer i vanntemp i kombinasjon av
dagslyslengdens variasjon (akkurat som under smoltifiseringa)

Ved elvefiske med stang så er det kjent at laksen er meget bitelysten den første uken den er i elva. Denne atferden minker siden hurtig og etter denne første uken er passert blir laksen vanskeligere for kvar dag som går at få den til å bite.
Det betyr at i selve sjøvannsoppholdet da den har siget inn i fjorden så er den fortsatt bitevillig och det har ikke så stor betydning hvis den sluttet å spise
i Norskehavet. Det gjelder bare å finne brukbare måter i trollingteknikken for å få akkurat denne fisken til å respondere på et utvalgt beite/sluk/vobbler etc...

Etter å ha studert fangstene på drivgarna under 60 til 80 tallet er jeg heilt sikker på at når laksen siger in i fjordsystemene så gjør den det, ikke som
i en samlet tropp i kort periode men den siger in i små puljer hellre slik at selve huvedinnsiget kan pågå i en periode om 3 uker til en måned eller noe
slikt. Som en god peikepinn på for trollingen intressant tidsperiod er resultata fra drivgarnsfiskets tid grunnleggende. (insigene varierte mellom forskjellige laksedistrikt /stamme av laks). Selve huvedinnsiget til et distrikt kunne variere med ca en til to uker i denne perioden (1965-1988)

Ligeså er plaseringa av både kilenøter og dem tidligere hatede krokgarna et stort og viktig grunnlag for tips på laksens vandringsrute, i dei skall man satse.
Det optimale utgangspunktet kunne vert (nå tenker jeg høgt her) at en kartlegger hvor disse var plassert, og er plassert, og legger dem in som way-point på plotteren. Da kan man tydeligere sjå hvordan laksen vandret inn i aktuellt fjordsystem. Bruker man dei dataene slik jeg foreslår her så trur jag at en
i utgangspunkt ikke er heilt lost i fjorden og jeg trur dette vill kunne gi positive resultat at bygge videre på. Forutsettingen er fremledes, at der er laks at
fiske etter, ikke alltid en selvfølge i dagens laksemiljø, hmmmm

Flodstrøm, Dette skulle vel tilsi at det beste stede og trolle er lengst ute i fjordsystemne. Her passerer det mer fisk og den er mer bitevillig.



Hvor finner en slike data, er de tilgjengelig på nettet?



Finnes det feks noen samlet oversikt over innsiget i de ulike vestlandsfjorder?

Siden all fisk vandrer innover fjorden og ikke oppholder seg i spesielle områder så er det vel kanskje mer avgjørende når en fisker enn hvor??? Innbiller meg jo at fisken normalt vandrer langs land. Uten for odder og nes samt innsnevringer/smale passasjer burde vel være bra områder

Vill ike si dette for der har du liten peiling på vilke vandringsrute fisken bruker når den siger inn i dei innre delene av fjordane. Hvis der ikke har vert noe kilenøter i dei områdene så har du havet å trolle på. Allt for mye vann ville jeg si. Det er ikke meir laks der en da den siger inn i selve fjorden der hjemelva er beligen.

Jeg har fått det meste av data frå Statistisk Sentralbyrå: Norges Offisielle Statistikk-Lakse- og Sjøaurefiske 19xx + 200x (årene1960 frem til 2007)
I den samlingen er det mellom 30-40 forskjellige tabeller at studere, også elvefisket.
Det bør gå at få geografiske data på kilenøtene av fiskeforvaltaren hjå Fylkesmannen. Men da må man nok snakke med ham om å få sjå i historisk materiale. Men man kan alltid hevda at man driver forskning på lakens vandringer eller fangst etc...

Selve innsiget til dem forskjellige vestlandsfjordane kan dokumenteres gjennom fangstene i drivgarna + kilenøtene og krokgarna tilsammens med elvefangstene per laksedidtrikt (som dessverre ikke var geografiske områder men meir gruneigargrenser/fiskerettar eller grupper av)
Til tot. fangsten for kvart laksedidtrikt må legges minst 10% men kanske opp til 15% laks man ikke kunne berga da man halte inn drivgarn eller krokgarn for veldig mye død laks fallt ur slik at den sank. Og sen ikke minst selve gjytebestandet som ble kvar i elva etter fiskesesong. Den andelen ligg på mellom 50% ner til ca 30% av selve elvefangstene.
Exempel: (1000 kg (drivgarn) 500 kg (krokgarn))x1,15=1725 kg + 2000 kg (kilenøter) + 4000 kg (elvefiske) + (4000 x 0,3)=1200 kg (gjytebestandet) = blir en lakse- stamme (stammer) på samlet 8925 kg at fiske på i fjorden når den siger inn om vår/førsommer/sommer

Jeg trur det har mye å si hvor en troller og når en gjør dette. Har ikke noen tru på at det ene eller det andre bare er avgjørende.
Ser vi på vandringsrutene (som vist seg i mange mærkeforsøk på laks) så har laksen en tendens at vandre in i distriktene(kysten) fra nord. Dette er da logiskt på meir enn en måte. Ikke bare mærkesforsøk viser laksens vandringsrute men også hvor dei fleste av kilenøtene og krokgarna var plassert i fjodane og uttenfor disse. (skaff deg en rapport frå noke mærkesforsøk på laksen i dine hjemmetrakter så får du direkte en kartbild over fangststedene og dei fleste fangstene er tatt i akkurat kilenøter, krokgarn og drivgarn (hvis før 1989 som var første år uten drivgarnsfisket)

Da elvevannet renn ut i fjordan/havet presser Coriolis-effekten straumen mot nord (eg mot høgre). Corioliseffekten oppstår som en følge av vannfriksjon og jordrotasjonen. I tillegg til selve Corioliseffekten så går det en kraftig straum norrut på kysten av Norge, den s.k. kyststraumen.
Det er også kjent at laksen vandrer etter smak/luktesansene da den nærmer sig ferskvannet i fjordane og selvfølgelig så vandrer den in i dei nordlige områder der selve elvevannet sklir frem. logisk hva?
Troller en på feil tid dessuten så har man liten sjangse for bitevillig fisk (type aug-sep). Trur beste tia for trolling i sjøen er fra midten av april til ut juni.
Men, som jeg påpeikt tidligere, det varierer geografisk og mellom stammane.
Etter juni er sjøen så full av dritt at dette vanskeliggjør videre laksetrolling men det er avhengig av hvor en troller geografisk heilt sikkert

Kjempetråd Flodstrøm!

Veldig bra tråd!

I den aktuelle fjorden jeg har tenkt å teste ut, er beste periode for storlaks fra midten av mai og ut mnd. Funderer fælt på å dra opp dit i vår, men spørs om en får nok en lakseferie siden en skal til Bornholm. Men at laksen har "faste" ruter den vandrer etter innover i fjordene er jeg ganske sikker på og det sier også kontakten min. Dem satte bestandig notgarna sine på de og de plassene

Ja du Helgøya, du bekrefter det jeg tidligere har skrevet her i tråden. Laksens innvandringsrure er klarlagt i kvar eneste fjord i dette landet, det vittner
dem store fangstane fra før i tia. Ikke minst her i Etne som jeg kjenner særdeles godt till. Det var en kilenot satt på nordsiden av elveosen en bit ut i fjorden.
fisketiden im den var sterkt begrenset i den senere tid tills Fylkesmannen inførte vernesonen og da var det slutt med dette effektive fisket. Den nota fisket ca 2-4 ton i dei få uker dei fisket. Et resultat som kunne måle seg med heile årsfangste på stang i elva (som også varierte med 2 til 4 ton ca).

Dei beiten jeg ville rekommendert for dette fisket er dei følgende typer basert på mine og andres erfaringer, både fra elvefiske og fra sjøfiske i Norge
Bomber selvfølgelig og dette for at den klarer en trollingfart opp til ca 6 knop. Modell 14A (9 cm) og 15A og 15J (ledet) er kanonvobblers for både sjøfisket
og elvefisket (Orret og laks i sjøen og laks i elva). For å nevne noen farger så ville det bli XSIO, XSIG, FO, SAL19, SAL25 og XM7 Nytt at prøve: UV 1, UV 3, UV 4, og WPB.
NK (Northern King) 28 som er en lett trollingskjei, ligeså modell NK Mag. i fargene: BC, CS, EM og S1 til S5

Men, jeg har stor tru på en flue bak en dodger, Flasher eller Dipsy Diver. En type flue som har vist seg meget velfangende på laks. Bundet av mykt hår
type tempelhund på lette plasttuber. Størrelsen skall være mellom 10 og 18 cm i längde (vingelengde) tuben kan være mellom 5-7 cm i längde. Kroken skal ikke settes fast i tuben men henge løst og ledig bak fluen. Blir livligere på dette viset og forhindrer tvinning av vinge rundt krokskaftet. Bruk en eller to perler mellom krok og tube og dei kan være gull, sølv eller fargede perler (jeg selv bruker perler i gull, sølv eller rødt)

Fluen skal bindes med volum i vingen. En del flashabou type crystal flash/ bør blandes in i vingen (men ikke mye). Lysere fluer om dagen/soligt vær og mørkere hvis overskyet. (bra farger er vitt/gult/mørkegrønt, vitt/oliv/guld/mørkegrønt eller /blå-gul-rødt/brunt/sort. Kroppen/tuben kan dekkes med pearlescient mylarslange slik at det blir noen strån som stikker ut bak fluen eller sort floss med sølv eller gullribbing.

Fiskes bak en livelig flasher med ikke allt for lang fortøm, ca 75-120 cm. Fluen kan også apteres med an action disk rett framfør dess nos. Trur det har meir betydelse ved sjøørretfisket enn til selve laksefisket i sjøen.

Vill komme tilbake med en del bilde på disse fluene når jeg har fått tatt bilde med fotoapparatet.

Som bildet viser, laksens meny litt stilistisk da men, dei ligg på en rapport fra lakseforskningen: Laksens meny i norske havet.

Meget intressant lesing og jeg vill her si noen ord vedr. atlantlaksens byttesvalg som ikke er lik på f.eks. østersjølaksens eller laksen i
dei Svenske V-sjøene. I dei vannene spiser laksen kunn fisk, ytterst sjelden noe annet. men, det er annleis i havet og den atlantiske laksen
har mye å velge på her.

Etter en del undersøkelser av linefiske utført av Norske og internatsjonale forskarar har man avdekket store forskjeller i atlantlaksens
byttesvalg i forhold til dei andre stammer av laks i Sverige og i østersjøen.

Dei byttesdyr det her er snakk om er representanter av tre hovedgrupper av dyr: fisk, blekksprut og rekedyr og her finn vi alle reden nå
et svar på hvorfor den atlantiske laksen har mye mer farge i kjøtet enn f.eks. østersjølaksen: den spiser reker i sjøen.

Et annet meget intressant og gjerne oversett fakta er at laksen er på lik linje med ørret, selektiv i sitt byttesvalg og dette betyr at når laksen
spiser så spiser den kun et byttedyr. Dette var et av dei fakta om laksens spisevaner som dukka opp. Rundt 80% av all laks som ble fanget
i den tiden forsøkene ble gjennomført hadde kun et byttedyr i magan. Dette kunne tolkes slik at det var kun dette bytte til stede i sjøen men dette
ble ikke bekreftet da andre lakser frå samme område hadde annen type bytte i magan. Kun 20% av laksene hadde to eller fleir (3) byttedyr i magan.

Av fisk så var Sild, Tobis og Lodde dei arter som forskarane kunne identifisere. Av reker og blekksprut var det vanskeligere men det
var dem små (10-armet) blekkspruten som på engels kalles for loligo, trur dei (større arter 10 armet) het akkar i norge. Av reker så var det
vanlige reker, + krill og noen andre arter av rekedyr.

Det var en liten overvekt av fisk i dei 80% selektive laksene men dette sier man kan ha vert p.g.a. at det var vanskelig å skille på blekksprut
og fisk i oppløysning. Ellers så var det i vert fall intressant at det var kun 3 hovedgrupper av byttedyr som laksen foretrekte, og med en
slik selektivitet.

Disse resultatene frå lakseforskningen kan vi også bruke til våres fiske i sjøen. Vi kan f.eks trolle med vobblers heile dagen uten et hogg
for denne laksen (eg laksene) er ikke innstillt på fisk, men på blekksprut, eller rekedyr. Endrer vi ikke strategi så blir vi uten fisk. Her kommer
kreativiteten godt till pass og det er lurt at ikke velge bare en type agn/beite, uten i vert fall minst to, hellst tre typer at presentere for laksen da vi
troller. Her kommer fluene inn i bildet: litt vanskelig å presentere en blekksprut med en Bomber-vobbler Da er det optimalare at også
bruke en type reke/blrkksprut-imitasjon bak en flasher så har men i et slag øket sjangsene til hogg betraktelig.

Dette er ikke noe "hokus-spokus" men realiteter for jeg har brukt den strategien i lang tid i mitt elvefiske, frå Numedalslågen til Beiarelva
i Nordland. Det fungerer kanon. En rekeimitasjon var f.eks. min reddning på åpningsfisket i Gaula i fjor. Ikke et eneste hogg på dem store
fiskimitasjoner av fluer vi hadde brukt. Det ble en liten rekeimitasjon som tog laksen for meg Dette var også den type flue som fanget min
første laks i Surna på begynnelsen av 80-tallet. Kamraten fisket med stor tubflue ("fisk") jeg fisket bak i hælane på honom. Laksen foretrekte
(selektivt?) en mindre rekeimitasjon (og dette ble min første laks over 12kg).

Det jeg till sist ønsket å komme frem til er at hvis dere prøver trolling etter atlantisk laks så er dette noe forskjelligt till trollingen dere har drevet
med i f.ek Venern.
Her er det viktigare at prøve nye veier og det er viktig å ha med seg denne hviten om atlantlaksens spisevaner, selektivitet og byttesvalg i
ens eget fiske. Ikke trolle med kun en type byttedyr ("fisk") men bruk kombinasjoner av dei tre typene, både med flashers og dodgers og uten.
Dere fisker etter laksen i dess spisemiljø (sjøen) nærmere. Når det biter, ja da kan det være den riktigt store, fullt i klass med østersjøens
største

Super "artikkel" om saltvannstrolling! Ble inspirert til å prøve lykken i Trondheimsfjorden nå..

Hei Roy

Den fjorden har jeg tenkt på lenge men har for stor båt for å traila den dit.

Da jeg har bytta båt blir første sjø-laksetrippen dit, garrantert. Dessverre veit jeg ikke når jeg
kan bytte båt da den jeg har nå må selges først.

I Trondheimsfjorden har du mange av dei beste elvane i norge og du har en veldig spesiell konsentrasjon
av laksestammer og laks der. Starttid er fra midten/slutten av april (for laks på 12kg+++) og i mai er det antagelig
den beste og sikkert den mest givende tiden for laks mellom 5 og 12 kg men dette kan holde på til langt ut i juni
men da dukkar problemer opp med alger, maneter, småfisk og gud hveit allt...

Har du prøvd trolling i fjorden tidligere?

Har veldig stor lust at følge din trollingutvikling hvis du prøver deg der, og hvis du ønsker ha
meir kontakt så sender du en PM til meg.

Har hittils måtte lese slike innlegg mest av nyskjerrighet , men nå dra det seg
mot andre tider.
Holder på og skal skifte til sterkere bil , samt kjøp av 2000 kg henger.
Dermed åpner alle muligheter seg.

Gjennom slekta har jeg tilhørighet til et drømmested i midt norge, der det
før ble drevet fiske med kilenøter.
Har selv vært med og tatt opp når vind og strøm stemte og båten var
full av laks. Dette må ha vært første eller andre uka i juli og jeg mener
det ble sagt at det var namsen laks vi fanget.

Ønsker dermed å få noen hint når på året jeg bør reise dit.

Får ikke annledning i år ( pga jobb ) men neste år blir det en uke minst

når på året er det lurest og dra - ligger ytterst i havgapet så været spiller også en rolle.